Til hver av enhetene finnes en beskrivende tekst som tidfester originalene og setter dem i en historisk sammenheng.
Illustrasjonene og den beskrivende teksten kan være nyttig til undervisningsarbeidet om oppløsningen av den norsk-svenske unionen I 1905. Elevene kan få del i informasjonen som kildene gir, og vurdere og drøfte kildene opp mot ulike problemstillinger og oppgaver. Kopiene kan også ses uavhengig av oppgavene.
1905-minner er produsert av Utdanningsdirektoratet i Norge. Sammenstillingen og norsk versjon av undervisningsopplegget er gjort av Anita Grimsrud, Ruth Hemstad og Harald Frode Skram.
1. Norsk og svensk unionsflagg med "Sildesalaten"
I 1814 kom Norge i union med Sverige, og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det svenske flagget, bare med et hvitt kryss på rød bunn øverst I venstre hjørne. Men nordmennene hadde laget sin egen grunnlov, og de ville ha sitt eget flagg også. Og i 1821 ble det flagget Norge bruker i dag laget. Fredrik Meltzer tegnet det.
I 1844 bestemte kong Oskar I at både det norske og det svenske flagget skulle utsyre med et eget merke som skulle symbolisere den norsk-svenske unionen. På grunn av den glorete farge sammensetningen fikk merket økenavnet “Sildesalaten” både i Norge og Sverige. Betegnelsen ble introdusert 17. Mars 1860. Da stod Mauritz Brakel i ærverdige Riddarhuset i Gamla Stan i Stockholm og slynget sine forbitrede ord utover salen: Unionsmerket – “Sildesalaten” - hadde besudlet det rene svenske flagget.
Mot slutten av unionstiden ble “kampen for det rene flagg” i Norge en viktig symbolsak for dem som var misfornøyd med unionen. Fra 1898 ble unionsmerket tatt ut av handelsflagget (det sivile flagget.) Men først etter 7.juni-vedtaket i 1905 ble unionsmerket tatt ut av statsflagget (det offisielle flagget, som ble brukt blant annet på festninger og orlogsfartøy.) Og først etter 26. Oktober, da unionen var formelt oppløst, ble merket tatt ut av det svenske flagget.
2. Svensk ekstrablad til Stockholmstidningen: Kongen abdiserer
Dagen før hadde kong Oskar II proklamert for det norske folket at han sa fra seg den norske tronen for seg og sin slekt. Dette var kongens farvel med det norske folk. I 33 år hadde han regjert over tvillingrikene. Kongen avviste I samme tale Bernadotte-tilbudet (se www.nb.no/baser/1905/skolesidene/sub_3b_emne.html) som den norske regjeringen satte fram 7. Juni. Kongen hadde straks satt seg imot at en av prinsene av huset Bernadotte skulle overta den norske tronen etter bruddet. Det var likevel ikke før Riksdagen godkjente unionsoppløsningen, gjennom å oppheve Riksakten (se www.nb.no/baser/1905/skolesidene/sub_0a_emne.html) at kong Oskar offisielt avslo tilbudet. (Kungl. Bibliotek, Stockholm.
3. Stemmeseddel: Ja og nei til folkeavstemningene 13. august og 12./13. november 1905
Det var to folkeavstemninger I Norge i 1905. Ved begge folkeavstemningene hadde de stemmeberettigede valget mellom ja og nei. Ved den første folkeavstemningen 13. August, var valget å si ja eller nei til unionsoppløsningen. I den neste 12. Og 13. November, kunne en si ja eller nei til å la regjeringen begynne forhandlinger med prins Carl av Danmark om han ville la seg velge til konge av Norge. (Nasjonalbiblioteket, Småtrykksamlingen)
4. Opprop fra svenske sosialister i februar 1905 for en fredlig unionsoppløsning
Den svenske sosialdemokratiske kongressen formulerte dette oppropet i februar 1905 mot regjeringen Boströms unionspolitikk. Sosialistene engasjerte seg i unionskonflikten og identifiserte seg med Norges sak i 1905. De arrangerte møter og demonstrasjoner og delte ut flyveblad. (Kungl. biblioteket, Stockholm).
5. Telegram fra Bjurkärns församling i Värmland til Oscar II 5. juli 1905
Sommeren 1905 får Oscar II en strøm av telegrammer fra unionsmøter rundt om i hele Sverige. Et fellestrekk for dem alle er støtten til kongens person og handlemåte, et svensknasjonalt perspektiv og ønsket om en snarlig og fredelig oppløsning av unionen. I løpet av 1905 hadde selv de brede lag i Sverige begynt å oppfatte unionen som en belastning. (Riksarkivet, Stockholm)
6. Svensk rapport om hemmelig norsk ballong over Fredrikshald 22. september 1905
Det første flyet hadde løftet seg fra jorden I 1903, og militære fly for strids- eller spaningsformål fantes ikke på denne tiden. Mange mer eller mindre fantasifulle rapporter kom om en norsk ballong over Fredrikshald (nå Halden). (Krigsarkivet, Stockholm)
7. Svensk utredning om den norske måten å krige på
Det svenske Krigsarkivet bidrog til kunnskapen om Norge med en historisk utredning om den norske måten å føre krig på.
8. Spionrapport
Generalstaben i Sverige kontrakterte fem engelske offiserer som skulle spionere i Norge sommeren og høsten 1905. De fikk hver sin instruksjon de skulle følge. Her er J.B Grants rapport etter at oppdraget er avsluttet, der han peker på vanskelighetene med å skaffe verdifulle opplysninger, og farene han har vært utsatt for.
”Jeg ble i Kristiania i flere dager og strevde med å finne informasjon om folkets følelser og detaljer i forberedelsene som blir gjort for å ta vare på og transportere militære tropper. Jeg fant ut at jeg var veldig handikappet da jeg ikke kunne det norske såråket. Nordmennene var dessuten lite snakkesalige. (…) 13. September reiste jeg til Ski for å foreta observasjoner på transporten av militære tropper. Ski er en bygd uten overnattingsmuligheter og det siste stedet du vil finne turister. For ikke å vekke oppmerksomhet rundt min person, bestemte jeg meg for at Kristiania måtte være mitt hovedkvarter. Det ble ikke observert noe unormalt, og jeg kunne heller ikke se noen tropper denne dagen.” (krigsarkivet, Stockholm)
1905-minner pdf