Politikk

Forrige nasjonale valg: september 2006
Neste nasjonale valg: september 2010

Innenrikspolitikk
Ved forrige riksdagsvalg, den 17.september 2006, overtok den borgelige Allianseregjeringen (Moderaterna, Folkpartiet, Centern og Kristdemokraterna) regjeringsmakten under ledelse av statsminister Fredrik Reinfeldt, etter 12 års sosialdemokratisk styre. Opposisjonen består av Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet. Alliansepartiene gikk til valg på den såkalte arbeidslinjen, som innebærer at det skal lønne seg å stå i arbeid, bl.a. gjennom lavere inntektsskatt og reduserte trygdeytelser. 
Allianseregjeringen fikk en vanskelig start. To statsråder måtte gå av på grunn av henholdsvis bruk av svart arbeidskraft og ubetalte TV-lisenser. Forsvarsminister Mikael Odenberg trakk seg høsten 2007 i protest mot kutt i forsvarsbudsjettet. Våren 2009 gikk høgskole- og forskningsminister Lars Lejonborg av med pensjon.

Allianseregjeringen falt jevnt på meningsmålingene etter valgseieren og lå lenge under 40% på målingene, men har siden våren 2008 styrket seg gradvis - ikke minst som følge av en solid håndtering av finanskrisen og et godt grep om EU-formannskapet.

Meningsmålningene spriker, mens en viser at den rødgrønne opposisjonen har høyest tilslutning viser en annen at regjeringsalliansen har overtaket. Undersøkelser viser at velgerne har størst tiltro til Reinfeldt som statsminister framfor Mona Sahlin (S). Ett år før valget tror bare 50% av sosialdemokratene at Mona Sahlin vil bli en bedre statsminister enn Reinfeldt.

Finans- og økonomikrisen har preget den politiske debatten det siste året. Selv om den svenske økonomien kan karakteriseres som sterk, merkes det at man nå befinner seg i den mest alvorlige lavkonjunkturen siden krigen. Dette er særlig synlig i forhold til sysselsetting og arbeidsledighet- hvor særlig bilindustrien er hardt rammet.  Antall arbeidsledige stiger fra måned til måned, og har passert 400 000 – noe som tilsvarer 8,9% av arbeidsstyrken. Ledigheten forventes å stige ytterligere til omkring 500 000 personer (11,8%) ila 2011. Ungdomsledigheten er særlig bekymringsfull med 23,5 % i aldersgruppen 16-24 år, Europas nest høyeste ungdomsledighet etter Spania.

Utenrikspolitikk
Sveriges EU-medlemskap er grunnlaget for nærmest alle områder av svensk utenrikspolitikk. Allianseregjeringen har vært svært tydelige på at svensk utenrikspolitikk skal utøves innenfor rammene av EU-medlemskapet. Sentrale prinsipper i svensk utenrikspolitikk er støtte til det multilaterale system og multilateralt samarbeid basert på folkeretten, samt frihandel. Sverige ønsker å styrke det regionale samarbeidet gjennom EU, og legger vekt på utviklingen av EU som en global aktør. Arbeidet i FN tillegges også stor vekt, blant annet det som gjelder arbeid for demokratisering og beskyttelse av menneskerettighetene. Alliansefrihet er fortsatt grunnlaget for svensk sikkerhetspolitikk. Når det gjelder bistandspolitikk ønsker regjeringen et fortsatt høyt svensk nivå på bistanden, men samtidig ønskes økt kvalitet og effektivitet. Følgende tre hovedsatsingsområder vektlegges: miljø og utvikling, sikkerhet og utvikling, næringsliv og utvikling. Høsten 2007 presenterte regjeringen sin nye bistandspolitiske strategi, der fokuset er flyttet fra omlag 70 til 30 samarbeidsland.

Sveriges EU-formannskap
Sverige befinner seg nå halvveis i EU-formannskapet og oppfatningen blant de svenske velgerne er at Allianseregjeringen så langt har gjort en god innsats. Viktige saker under perioden er oppfølging av den økonomiske krisen med fokus på arbeid, vekst og konkurranseevne, samt miljø og klimaendringene, herunder forberedelsene til konferansen i København.