Fra 1903 til 1928 ble tre norske forfattere tildelt Nobels litteraturpris. Disse forfatternes verker dannet grunnlaget for moderne norsk litteratur. I 1814 ble Norges 400-årige union med Danmark oppløst, bare for å bli erstattet av unionen med Sverige. I perioden fram mot unionsoppløsningen i 1905 ble det derfor stadig viktigere å skape en nasjonallitteratur basert på norsk språk, i motsetning til dansk.
Med Bjørnstjerne Bjørnsons (1832-1910) Bondefortellinger, som ble utgitt fra 1850-tallet og framover, fikk norsk litteratur en ny fortellerstil og stemme. Han skrev både lyrikk, historier, romaner og skuespill. Bjørnson var en samtidig av dramatikeren Henrik Ibsen (se Dramatikk) og ble tildelt nobelprisen i 1903 "som en hyllest til hans storslagne og allsidige diktning, som utmerker seg både med sin friske inspirasjon og sjeldent rene ånd". Bjørnson kom tidlig med i arbeidet for å starte et nasjonalt norsk teater.
Vår andre nobelprisvinner, Knut Hamsun (1859-1952), slo for alvor gjennom med romanen Sult (1890). Denne selvbiografiske romanen markerte nyromantikkens gjennombrudd i Norge. Hamsun mottok Nobels litteraturpris i 1920 for romanen Markens Grøde (1917). Hamsuns forfatterskap er preget av en dyp motvilje mot sivilisasjonen og av troen på at mennesket bare kan realisere seg gjennom jorden. Denne primitivismen (og den mistro til alt moderne som følger med den) kom til fulle til uttrykk i Hamsuns mesterverk Markens Grøde (1917). Hans tidligere verker dreier seg ofte om et utskudd, en landstryker, i voldsom opposisjon til sivilisasjonen. Midtveis i forfatterskapet går Hamsuns aggressivitet over i melankolsk resignasjon over tapt ungdom. Hamsuns betydning for norsk litteratur er stor, og han er den av våre klassikere som fremdeles blir mest oversatt i utlandet. I sin kritikerroste biografi om Hamsun (Gåten Knut Hamsun, 1988) skriver Robert Ferguson at ”Håndverksmessig sett var han en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år. Det finnes knapt en levende forfatter i Europa eller Amerika som ikke bevisst eller ubevisst står i gjeld til ham”. Fra Hamsuns hånd har vi mer enn 40 verk, hvorav flere er å regne som klassikere.
Sigrid Undset (1882-1949) fikk nobelprisen i 1928 for sine skildringer av menneskenes kår i middelalderen. Trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922) er blitt en klassiker som leses over hele verden. Undset var en meget produktiv forfatter og en fantastisk historieforteller, som kombinerte store historiske kunnskaper med en inngående kjennskap til det å være menneske. Undsets bøker var forbudt i Tyskland i 1930-årene, og da nazistene inntok Norge under 2. verdenskrig, ble hun tvunget til å forlate landet. Hun dro til USA men fortsatte å skrive og tale Norges sak. Etter krigen vendte hun hjem, hvor hun mottok Storkors av St. Olav for sin forfattergjerning og sin innsats for fedrelandet. Hennes litterære produksjon omfatter mer enn 30 titler, og hennes bøker er oversatt til en rekke språk.