De siste tiårenes religiøse forhold er preget av at kristendommen ikke lenger står alene. Bestemmelsen om full religionsfrihet ble tatt inn i Grunnlovens paragraf 2 i 1964, og ordningen med statsstøtte til alle registrerte tros- og livssynssamfunn ble etablert i 1969. Dette har ført til et økt religiøst og livssynsmessig mangfold, og toleransen og åpenheten i tros- og livssynsspørsmål er blitt større i store deler av Norges befolkning. I flere fora føres det i dag dialog mellom ulike religioner og livssyn.
Det nest største livssynssamfunnet etter statskirken er Human-Etisk Forbund. Med sin livsynshumanisme har HEF markert seg gjennom alternative ritualer til de kristne, særlig borgerlig konfirmasjon, og ved å kjempe for livssynsundervisning som et alternativ til kristendomskunnskap i skolen.
Andre verdensreligioner, først og fremst islam, er i løpet av de siste tiårene blitt stadig mer synlige i norsk offentlighet. Norge har mellom 55 000 og 65 000 muslimer, de fleste sjiamuslimer. Norge har i overkant av 6 000 registrerte buddhister, den største gruppen er vietnamesere. Antallet registrerte hinduer ligger på ca 1 500, og Det Mosaiske Trossamfunn, som kan dateres omtrent 100 år tilbake i tid, teller ca 1 000 jøder.
Det viktigste religionspolitiske stridsspørsmålet for religiøse minoriteter er religionsundervisningen i skolen. Den norske skolen har en kristen formålsparagraf, men det er i den senere tid åpnet for enkelte frikirkelige og livssynsalternative privatskoler.