Stortinget har vært Norges øverste politiske organ siden parlamentarismen ble innført i 1884. Stortinget velges hvert fjerde år, og mandatene fordeles etter forholdstallsprinsippet. Stortinget utnevner Regjeringen på vegne av Kongen.
Et stortingsflertall kan felle en regjering eller en statsråd hvis Stortinget vedtar et mistillitsforslag. Stortingsrepresentanter kan fremme et mistillitsforslag, eller Regjeringen kan stille et kabinettspørsmål. Hvis Regjeringen har brutt lover eller opptrådt i strid med Grunnloven, kan Stortinget reise riksrettssak. Dette skjer imidlertid sjelden.
Stortinget har formell kontroll over de to viktigste styringsmidlene, nemlig det å vedta lover og godkjenne budsjetter. Regjeringen framsetter de fleste lov- og budsjettforslagene for Stortinget. Vanligvis foretas kun mindre justeringer i forslagene, da Regjeringen ofte har en flertallsgruppering i Stortinget bak seg, eller har tilpasset forslagene til stortingsflertallet.
Stortinget kontrollerer Regjeringens arbeid. De viktigste instrumentene for kontroll er mistillitsforslag og riksrett, samt Riksrevisjonen, interpellasjoner og spørretimespørsmål. I interpellasjoner og spørretimespørsmål kan stortingsrepresentantene stille spørsmål til Regjeringen, hvorpå en statsråd må svare og en kort debatt følger.
Stortinget har 169 valgte representanter, som alle representerer et parti.
Stortinget ledes av et presidentskap som består av seks personer. Forhandlingene og debatten i stortingssalen spiller vanligvis liten rolle for sakenes utfall. Storparten av saksarbeidet foregår i fagkomiteene, der de fleste endringer i Regjeringens forslag foretas. De politisk viktigste organene på Stortinget er de tolv fagkomiteene og de private partigruppene.
Stortinget velges fylkesvis, ved at hvert fylke har et visst antall representanter på Stortinget.