Norge har vært medlem av NATO siden alliansen ble etablert i Washington i 1949. NATO skal garantere medlemmenes sikkerhet, frihet og uavhengighet, samt fremme deres demokratiske verdier og fremveksten av europeiske demokratiske institusjoner.
I april 2004 ble NATO utvidet med syv land – Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia – og fikk dermed totalt 26 medlemmer. Dette er andre gang NATO utvides med land som tidligere tilhørte Warszawapakten. Forrige gang var i 1999 da Polen, Tsjekkia og Ungarn ble medlemmer. Norge bidro aktivt til at de nye landene var best mulig forberedt når de ble medlemmer.
NATOs siste toppmøte for stats- og regjeringsledere ble avholdt i Riga 28.-29. november 2006 og bidro til å bekrefte og styrke alliansens utvikling. De viktigste saken på toppmøtet var foruten situasjonen i Afghanistan etableringen av NATOs beredskapsstyrke (NRF) som fullt ut operasjonell, samt innlemmelsen av Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i Partnerskap for Fred (PfP).
Krisehåndtering
Siden midt på 1990-tallet har alliansen engasjert seg stadig sterkere i krisehåndtering, først på Balkan og senere også utenfor Europas grenser. I august 2003 tok NATO over ledelsen av den internasjonale stabiliseringsstyrken ISAF i Afghanistan. Dette var første gang alliansen engasjerte seg militært utenfor Europa. ISAF er nå NATOs største operasjon.
NATO leder operasjonen i Kosovo (KFOR) og ledet også operasjonen i Bosnia-Hercegovina (SFOR) frem til desember 2004 da EU (EUFOR) overtok ansvaret. NATO har også vært engasjert i andre land i regionen for å fremme stabilitet og regionalt samarbeid. Albania, Kroatia og Makedonia deltar i dag i alliansens program for forberedelser til medlemskap (MAP), mens Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro ble medlemmer av Partnerskap for Fred i Riga.
Terroranslagene mot USA 11. september 2001 førte til den første erklæringen av artikkel 5. i NATOs historie (kollektivt selvforsvar mot angrep på medlemsstat). I tiden som har fulgt har kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen stått sentralt i NATOs arbeid. Dette har medført en omfattende omforming av alliansen, herunder en omlegging av dens militære forsvarsevner.
I juli 2004 opprettet NATO en treningsmisjon i Irak (NTM-I) som bistår i opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker etter demokratiske prinsipper. Fra juli 2005 har NATO også bidratt med transportkapasitet og organisatorisk støtte til den fredsbevarende operasjonen i Darfur ledet av Den afrikanske union (AU).
Samarbeid med partnerland
NATO har et omfattende samarbeid med partnerland i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. NATO samarbeider også tett med Russland og Ukraina. I tillegg fører NATO en dialog med syv land rundt Middelhavet (Mauritania, Marokko, Tunis, Algerie, Egypt, Jordan og Israel) og fire land i Midtøsten (Kuwait, De Forente Arabiske Emirater, Qatar og Bahrain). Formålet er å bidra til stabilitet og sikkerhet i hele det euroatlantiske området. Fordi samarbeidslandene er svært ulike, forsøker NATO i størst mulig grad å tilpasse samarbeidet til det enkelte land. NATO har også en bred dialog med de såkalte Kontaktlandene Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand.
NATOs generalsekretær heter Jaap de Hoop Scheffer, som tidligere var utenriksminister i Nederland.