Hver høst utdeles den prestisjetunge Nobels fredspris av Den Norske Nobelkomite. Prisvinnerens navn blir kunngjort i oktober og prisutdelingen finner sted 10. desember hvert år.
Alfred Nobel valgte Norge
Den svenske industrimagnaten Alfred Nobel (1833-1896), oppfinneren av dynamitten, er mannen bak Nobels fredspris. Ved hans død fantes det et hundretalls Nobel-fabrikker i 20 land, og han var en av verdens rikeste, barnløse ungkarer. I sitt testamente bestemte han at fabrikkene skulle selges og pengene settes i et fond. Rentene av fondet skulle hvert år deles ut til dem som hadde ”gjort menskligheten den största nytta.” Svenske institusjoner skulle dele ut Nobelpriser i litteratur, fysikk, kjemi og medisin, men den femte prisen, Nobels fredspris, skulle en uavhengig komite oppnevnt av Norges nasjonalforsamling, Stortinget, få æren av å dele ut.
Det er flere grunner til at Nobel valgte Norge. Sverige og Norge var i union da testamentet ble skrevet, og Stortinget hadde gjennom praktisk politikk vist at det støttet moderne fredsideer som nedrustning og voldgift for å hindre at konflikter utviklet seg til åpen krig. Dessuten var Stortinget den første nasjonalforsamlingen i verden som bevilget penger til organisert fredsarbeid.
Stortinget grep sjansen og aksepterte testamentet. Allerede i 1897 ble de fem første medlemmene av Den Norske Nobelkomite oppnevnt, og i 1901 kåret komiteen grunnleggeren av Røde Kors, sveitseren Henry Dunant og fredsaktivisten Frédéric Passy fra Frankrike, til historiens første fredsprisvinnere.
Det norske Nobelsystemet
De fem medlemmene av Nobelkomiteen er selvstendige og står ikke til ansvar overfor Stortinget. Tidligere parlamentarikere eller fremstående kvinner eller menn velges til dette prestisjefylte vervet.
Det Norske Nobelinstitutt ble opprettet i 1904. Det blir ledet av en direktør som også er Nobelkomiteens sekretær. Instituttets hovedoppgave er å skaffe til veie opplysninger om fredspriskandidatene, slik at Nobelkomiteen har best mulig grunnlag når den skal velge fredsprisvinner.
Fristen for å nominere kandidater til årets fredspris er 1. februar, og det er et begrenset antall personer som har forslagsrett. Så raskt som mulig setter Nobelkomiteen i samråd med sekretæren opp den såkalte ”korte listen” over de kandidatene den finner best egnet. Deretter skriver Nobelkomiteens fagkonsulenter og andre eksperter redegjørelser om hver av kortlistekandidatene. De blir lagt til grunn når komiteen skal gjøre sitt endelige valg.
I midten av oktober kunngjør Nobelkomiteen hvem som er årets vinner. Fredsprisen kan gå til personer og organisasjoner. Den kan også deles, men ikke mellom flere enn tre, som da må være knyttet til samme sak. På Alfred Nobels dødsdag 10. desember finner den høytidelige prisutdelingsseremonien sted i Oslo Rådhus. Da får vinneren overrakt gullmedalje og diplom samt et stort pengebeløp. I 2004 var det 10 millioner svenske kroner.
Fredsprisens betydning
Nobels fredspris har en unik posisjon selv om den konkurrerer med flere hundre liknende priser. The Oxford Dictionary of Contemporary World History kaller den “The world’s most prestigious prize, awarded for the preservation of peace.”
Flere forhold forklarer fredsprisens posisjon. Den er veletablert og har økonomisk tyngde samtidig som den inngår i en familie av Nobelpriser som historisk sett har hatt høy internasjonal prestisje. Den Norske Nobelkomites valg gjenspeiler liberale, vestlige verdier, og ytterst få avgjørelser har svekket fredsprisens anseelse. Dessuten har komiteen hatt en fleksibel holdning til fredsbegrepet og tolket Alfred Nobels testamente vidt. De siste tiår har den lagt vekt på at prisen virkelig skal være global, og ofte har den forsøkt å binde hovedaktører i en konflikt sammen for å påvirke fredsprosesser, for eksempel i Midtøsten og Nord-Irland.