Norge har vært medlem av FN siden organisasjonen ble grunnlagt i 1945, og den første generalsekretæren var nordmannen Trygve Lie. Siden starten har FN vært en hjørnestein for norsk deltakelse i det internasjonale samfunn. Norge prioriterer å arbeide for et sterkt og handlekraftig FN som hovedgrunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem, et arbeid som har fått stadig større betydning i løpet av de siste 15 årene.
Det er i Norges interesse med en FN-ledet verdensorden. Vi trenger et FN som fungerer som global arena, normsetter og utøvende organ. Alle medlemslandene må bli hørt uansett størrelse og makt. For å fungere godt må FN arbeide effektivt, ha troverdighet, ha tilstrekkelige ressurser til å utføre oppgavene og ha god kontroll med bruken av midlene, Derfor støtter vi opp om arbeidet som pågår med å modernisere og effektivisere FN.
Et mer effektivt FN
På 1990-tallet gikk Norge sammen med de andre nordiske landene i ”Nordic UN Reform Project”, som hovedsaklig fokuserte på mulige måter å effektivisere FN innen det sosiale og økonomiske området, og mange av forslagene fra dette prosjektet ble tatt med i generalsekretærens reform. Fra norsk side støtter vi generalsekretærens reformer, og vi har understreket mangelen på samsvar mellom de store oppgavene som FN pålegges, og de finansielle og menneskelige ressursene medlemslandene stiller til FNs disposisjon. Som ledd i reformarbeidet har vi pekt på behovet for bedret koordinering både mellom de ulike organisasjonene i FN-systemet og mellom FN og IMF (Det internasjonale pengefondet), de regionale utviklingsbankene og Verdensbanken.
Fattigdomsbekjempelse og sosial utvikling
Norge anser FNs særorganisasjoner og deres programmer som viktige instrumenter for å fremme økonomisk og sosial utvikling i verdens fattigste land. I september 2000 ble Tusenårserklæringen og de tilhørende tusenårsmålene vedtatt av verdens ledere. Tusenårsmålene, deriblant halvering av antallet som lever under fattigdomsgrensen, skal nås innen 2015 og er retningsgivende for hele FN-systemets utviklingsprogrammer. Siden 2000 har tusenårsmålene også bidratt til å fokusere andre land og organisasjoners utviklingsarbeid. Tusenårsmålene utgjør kjernen i Norges handlingsplan for fattigdomsbekjempelse og står sentralt i vårt utviklingsarbeid.
Fredsarbeid
Norge støtter aktivt opp om styrkingen av FNs kapasitet til å forebygge konflikter og håndtere kriser, så vel som styrkingen av FNs rolle i ulike fredsprosesser. Norge er en pådriver for fredsbygging i FN og var blant de første landene som ble valgt inn da FNs fredsbyggingskommisjon ble opprettet i 2006. FNs fredsoperasjoner er et sentralt instrument i internasjonalt arbeid for fred og sikkerhet, og Norge ønsker å være en viktig bidragsyter. Norge legger vekt på at FNs fredsoperasjoner må sikre god koordinering av militære og sivile elementer, og at militær innsats, humanitær innsats og utviklingsinnsats sees i sammenheng og inngår i en samlet strategi for å sikre varig fred. Fra norsk side er det også avgjørende at kvinners situasjon og kvinners behov står sentralt i planlegging og gjennomføring av fredsoperasjoner, og at kvinner deltar i all fredsbevarende og fredsbyggende virksomhet.
Demokrati og menneskerettigheter
Demokratiutvikling og respekt for menneskerettighetene er sentrale mål for Norges utenriks- og utviklingspolitikk, og Norge arbeider aktivt for å styrke FNs rolle på disse områdene. Blant de områdene Norge legger spesielt stor vekt på er beskyttelse av sivile under voldelig konflikt, kvinners og barns rettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og urfolks rettigheter..
Norges bidrag til FN
Norge betaler 0,68 prosent både av FNs regulære budsjett og av budsjettene for FNs fredsbevarende styrker. Norges faste bidrag til FN er imidlertid små sammenliknet med våre frivillige bidrag. I 2004 utgjorde Norges faste bidrag til FN til sammen knapt 130 mill kroner. De frivillige bidragene til FN-systemet (fond, programmer og særorganisasjoner, men ikke Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene), beløp seg i 2004 til nesten 4,5 milliarder. Etter FNs egne beregninger er Norge den syvende største økonomiske bidragsyter til FN-systemet.
Når det gjelder FNs fond og programmer, er Norge blant de aller største bidragsyterne. Det er hovedsaklig disse som driver FNs utøvende virksomhet. FNs utviklingsprogram, UNDP, koordinerer virksomheten til FNs fond og programmer på landnivå. Norge er en av de største bidragsyterne til UNDP, og vi legger stor vekt på å ha et nært samarbeid med organisasjonen. Norge deltar aktivt i de styrende organer til FNs fond og programmer.
Siden FN ble opprettet, har også flere nordmenn tjent organisasjonen. FNs første generalsekretær, Trygve Lie, var norsk. Flere andre nordmenn har sittet i sentrale verv i FN-systemet. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland var generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO), tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg har vært høykommissær for flyktninger, Jan Egeland er undergeneralsekretær for kontoret for humanitære saker (OCHA) og leder FNs nødhjelpsinnsats, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik er generalsekretærens spesielle humanitære utsending til Afrikas horn, Terje Røed-Larsen har vært generalsekretærens spesialutsending for fredsprosessen i Midtøsten og er nå spesialutsending for Libanons suverenitet, og Geir O. Pedersen er generalsekretærens personlige representant i Libanon.
Norge finansierer i dag mellom 50 og 60 junioreksperter i forskjellige FN-organisasjoner. Antall nye hvert år varierer fra 15 til 25.